10 fakta om virus og immunforsvar

Kan du litt fakta om virus, kan det hende du blir litt beroliget neste gang et virus spres i befolkningen. Det er nemlig slik at det fantastiske immunforsvaret vårt som regel tar seg av de fleste virus uten at du blir syk.

Virus inntar kroppen hele tiden, men immunforsvaret vårt klarer som regel fint å kvitte seg med de uønskede inntrengerne uten at det får følger for helsen. Men et annet viktig fakta om virus er at det samme viruset virker ulikt fra menneske til menneske. Vi har biologiske ulikheter, og immunforsvaret hos mange kan være svekket av ulike årsaker.

Her er 10 fakta om virus og immunforsvaret vårt.

1. Hva er et virus?

Det finnes ikke bare ett virus. Det finnes i utallige varianter, og ett virus kan forandre seg til nye typer av samme virus.

Virus er så lite at det er plass til millioner av dem på et knappenålshode. Et virus består av en proteinkapsel som pakker inn arvestoff som kan være DNA eller RNA.

Virus er en mikroorganisme, og det er fortsatt uenighet i om virus er levende eller ikke. Et sikkert fakta om virus er at det er avhengig av levende celler for å kopiere seg selv (formere seg) og spre seg videre. Cellene som har blitt angrepet av viruset, vil ofte dø etter å ha blitt brukt. Når celler er inntatt av virus, har det skjedd en virusinfeksjon.

Virus trenger ikke levende organismer for å spre seg, for eksempel fra dørhåndtak, penger og mobiltelefonen. Men formeringen må skje i levende celler.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

2. Fakta om virus og sykdommer

Det er vanlig å gruppere virussykdommer hos mennesker inn i disse hovedgruppene:

• Luftveisinfeksjoner som influensa og forkjølelse.
• Utslettinfeksjoner som for eksempel meslinger, vannkopper, helvetesild og herpes.
• Infeksjoner som går løs på organer i kroppen. Et virusangrep på leveren kan for eksempel gi hepatitt, og en infeksjon i sentralnervesystemet kan resultere i hjernehinnebetennelse
• Allmenninfeksjoner som gul feber og denguefeber.

Virussykdommer som sprer seg til store deler av en befolkning, kalles ofte epedemier, eller pandemier om det sprer seg til store deler eller hele verden.

LES OGSÅ: Friske barn – slik ruster du opp immunforsvaret

3. Hvordan smittes vi av virus?

Viktige fakta om virus som alle bør vite om, er hvordan virus faktisk klarer å overføres fra menneske til menneske.

Virus kommer inn i kroppen på mange ulike måter. Vi puster dem inn som luft eller dråper. Vi kan smittes gjennom mat og drikke, og vi kan få smitte gjennom for eksempel infiserte bitt eller stikk.

Ett host kan inneholde tusenvis av dråper, og i hver dråpe kan det være så mange som 200 millioner virus. Da sier det seg selv at for eksempel forkjølelse, influensavirus eller korona fort spres og smitter andre dersom vi ikke passer på å nyse og host inn i papirlommetørkler eller albuekroken. Viktig fakta om virus som du bør vite om, er at viruset kan feste seg på sidemannens hender, mobiltelefon osv., og når han eller hun tar seg til ansiktet, gnir seg i øynene eller slikker seg på fingrene, finner viruset veien inn i en ny kropp og nye celler.

Noen virus smitter for eksempel kun planter, dyr eller mennesker. Men noen virus kan spres fra dyr til mennesker, slik som for eksempel svineinfluensaen gjorde.

LES OGSÅ: Viktige fakta om autoimmune sykdommer

4. Hvordan virker en virusinfeksjon i kroppen

Hvis mange nok av viruset kommer inn i kroppen og til det rette organet, kan du få en virusinfeksjon. Så får du tilstrekkelig av influensavirus i luftveiene, blir du mest sannsynlig influensasyk.

Viruset har metoder for å overta celler og får dem til å jobbe for seg. Viruset bruker vertscellen til å kopiere seg selv. Og så spres virusene videre til neste friske celle.

Når vertscellen har gjort jobben for viruset, dør den, men det går ut et SOS fra verscellen før den tar kvelden. Disse signalene forteller andre celler i nærheten og kaller kroppens hvite blodceller til kamp. Nå er immunforsvaret alarmert og klar til innsats.

5. Hvordan jobber immunforsvaret mot virus?

Immunforsvaret er en samlebetegnelse for flere av kroppens forsvar mot virus, bakterier, sopp og andre fremmedstoffer patogener. Immunforsvaret består av mange ulike celler som befinner seg i ulike vev og organer i kroppen.

Men et viktig fakta om virus er at det meste av virus stoppes og destrueres før det kan gjøre noe skade og formere seg.

Men har du blitt infisert av virus, for eksempel influensavirus, setter immunforsvaret i gang med jobben som skal stoppe viruset i å spre seg og gjøre kroppen i stand til å forsvare seg mot fremtidige angrep fra det spesifikke influensaviruset.

Virusinfeksjoner som for eksempel influensa, fører ofte til for eksempel feber. Det er ikke selve viruset som fører til feber, men immunforsvaret setter opp temperaturen for å mobilisere flere immunceller og fordi viruset ikke er så glad i høy varme.

Hvor effektivt immunforsvaret er, avhenger av om immuncellene kjenner igjen viruset og allerede har «våpnene» som virker siden sist viruset var innom kroppen, altså at du har blitt immun mot viruset.

6. Blir immunforsvaret sterkere etter influensa og andre virusinfeksjoner?

Dessverre er det ikke helt slik, men noe skjer med immunsystemet vårt.

Etter en virussykdom som for eksempel årets sesonginfluensa, har immunforsvaret lært seg å kjenne igjen akkurat dette viruset og har effektive våpen til å eliminere det raskt.

Men selv om du har hatt for eksempel influensa tidligere, betyr det ikke at du aldri får influensa igjen, dessverre. Virus har nemlig en evne til å forandre seg til nye varianter når det kopierer seg. Dermed kan for eksempel influensavirus forandres litt fra år til år, og dermed mister immunforsvaret evnen til å kjenne igjen influensaviruset.

Ofte endres virusene kun litt fra år til år slik at man har delvis immunitet på grunn av fjorårets influensa.

7. Kan jeg styrke immunforsvaret mot virus?

Det er ikke helt riktig å si at man kan få et sterkere immunforsvar, selv om det ofte fremlegges slik. Men du kan gjøre ting som gir ditt naturlige immunforsvar bedre forutsetninger for å gjøre jobben mot uønskede inntrengere som virus.

En sunn livsstil med nok og god søvn, mindre stress, fysisk aktivitet og et godt kosthold, kan gjøre immunresponsen bedre. Det vil si at kroppen og immunforsvaret får de beste forutsetninger for å gjøre en god jobb mot for eksempel virusinfeksjoner.

Når det kommer til kosthold, er sunn og god mat førstevalget. Kostholdet sikrer hele kroppen, også immunforsvaret, forsyninger den trenger av vitaminer, mineraler og alle de andre næringsstoffene som gjør at immuncellene kan gå ut i krigen mot virusene.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om omega-3 til barn

Kosttilskudd for immunforsvaret

Når kostholdet ikke strekker til, kan kosttilskudd sikre kroppen og immunforsvaret de viktige forsyningene av næringsstoffer. Kosttilskuddene fra norske Claricell inneholder blant annet vitamin D og betaglukanet Wellmune som bidrar til å styrke ditt naturlige immunforsvar.

Betaglukaner er en gruppe karbohydrater som finnes i celleveggen hos blant annet gjær, sopp og havre.

Det patenterte betaglukanet Wellmune er utvunnet fra bakegjær og er verdens best dokumenterte betaglukan.

LES OGSÅ: Slik kan du sjekke kosttilskuddet

Artikkelen fortsetter etter bildet.

8. Er alle virus farlige for alle?

De aller fleste virus vil bli tatt hånd om av kroppens immunforsvar, men konsekvensene av sammen virusinfeksjon kan variere mellom mennesker. Folk med nedsatt immunforsvar, eldre og de som er syke fra før av, kan bli alvorlig syke, og i verste fall dø, av for eksempel sesonginfluensa som i utgangspunktet er ufarlig for ellers friske mennesker.

Noen virus har og har hatt katastrofale virkninger for hele verden, slik som Covid-19 – koronaviruset, hiv og polio. Og selv om meslinger er borte fra de fleste land, skjer det stadig oppblussing, sist på en del stillehavsøyer hvor mange barn døde.

Og i Afrika har Ebola etterlatt seg mange døde.

En av de verste virusutbruddene, spanskesyken, skyldtes et influensavirus som to livet av mange millioner mennesker i årene etter første verdenskrig.

Vi blir kvitt de fleste virus etter en infeksjon ved hjelp av immunforsvaret. Men noen virus, slik som herpes, vil finnes i kroppen etter at du har blitt smittet med det.

9. Hva er forskjellen på virus og bakterier?

En av de viktigste forskjellene er at virus trenger en vertscelle for å formere seg. Bakterier klarer å formere seg uten noen hjelp utenfra.

Etter at et virus har formert seg i en celle, vil denne cellen dø. Bakteriene gjør deg syk ved at de ofte produserer giftstoffer som framkaller sykdommen.

Bakterieinfeksjoner regnes ofte som mindre farlige fordi vi har medisiner som antibiotika som kan ta knekket på bakteriene.

Mot virusinfeksjoner finnes det svært lite medisiner, og antibiotika har ingen effekt mot virus. Her er det immunforsvaret som må gjøre jobben. Men vaksiner kan gjøre at immunforsvaret lettere kan kjenne igjen virus. Tar du eksempel influensavaksine mot sesonginfluensa, er du ikke sikret å gå fri for årets influensa, men immunforsvaret har større sjanse for raskere å finne riktig våpen mot viruset slik at du forebygger influensaen helt, eller får mildere symptomer og kortere sykdomsperiode.

10. Kan jeg forebygge virussmitte?

I listen over fakta om virus, er forebygging av smitte viktig å ha med.

Felles for både virus og bakterier, er at infeksjoner kan forebygges ved å være nøye med håndvask. Har du ikke tilgang på såpe og vann, er antibak et alternativ.

Pass på å ikke smitte andre når du nyser og hoster. Host i et papirlommetørkle som du kaster etterpå, eventuelt i albuekroken om du ikke har papir tilgjengelig.

Det er ikke alltid lett å skille mellom luftveisinfeksjoner og allergi. Her kan du lære mer om allergi og immunforsvaret.

Kilder: helsenorge.no, fhi.no, forskning.no, nhi.no, sml.snl.no, patient.info