6 viktige fakta om autoimmune sykdommer

«Alle» snakker om autoimmune sykdommer, men hva er det egentlig, og hvorfor rammes noen og ikke andre?

For å forstå hva disse sykdommene er og skyldes, må man vite litt om hvordan immunforsvaret fungerer.

LES MER: Slik virker immunforsvaret ditt

1. Hva er en autoimmun sykdom?

Kort fortalt er autoimmune sykdommer et resultat av at immunforsvaret angriper kroppens egne organer. Da har man fått en immunitet mot seg selv – autoimmunitet.

Men først kort om immunsystemet.

Immunforsvaret vårt er helt nødvendig for at vi skal holde oss i live, unngå sykdommer og bli friske dersom vi blir forkjølet, får influensa, infeksjoner, omgangssyke eller andre sykdommer. Et immunsystem som virker som det skal, kan kjenne igjen inntrengere vi ikke vil ha inn i kroppen, ofte i form av virus, bakterier og sopp.

Av ulike grunner kan immunforsvaret gå til angrep mot vev og organer som ikke er fremmede eller fiendtlige, men en del av kroppen din. Cellene som skulle produsere antistoffer mot fiendtlige virus og bakterier, har da i tillegg begynt å lage antistoffer mot kroppens eget vev, og du utvikler en autoimmun sykdom som følge av dette.

LES OGSÅ: Slik holder du barna friske i høst og vinter

2. Hvem får autoimmune sykdommer?

Man regner med at minst 1 av 20 nordmenn har en autoimmun sykdom, og det er ikke uvanlig å utvikle flere typer autoimmune sykdommer.

Det har vist seg at kvinner er mer utsatt for å bli autoimmune enn menn, og man tror at dette skyldes alle svingningene i hormoner som kvinner har gjennom livet, med pubertet, graviditet og overgangsalderen.

Autoimmune sykdommer kan gå i arv, men også personer i familier som ikke har vært plaget, kan bli utsatt for sykdommene. Flere studier har pekt på at miljø også virker inn, blant annet virusinfeksjoner, uheldig bakterieflora inni og utenpå kroppen samt røyking.

3. Hva kan føre til utvikling av autoimmunitet?

Forsking fra 2017 viste at folk med stresslidelser kan være mer utsatt med hensyn til å utvikle en autoimmun sykdom. I denne studien oppdaget forskerne at mennesker som var utsatt for vonde ting og hadde utviklet posttraumatisk stressyndrom, også hadde større risiko for å få lupus som er én av mange autoimmune sykdommer.

Andre undersøkelser har også pekt på at kronisk stress og angst kan være årsaker til at immunsystemet trigges til å gå til angrep på egen kropp.

Også kyssesykevirus kan være grunnen til aktivisering av gener som er koblet til enkelte autoimmune sykdommer, viser forskning.

Forskning på mus har også vist at tarmhelsen og bakteriene i tarmen kan knyttes mot autoimmune sykdommer.

Det var tidligere fryktet at HPV-vaksinen ga økt risiko for å utvikle autoimmune sykdommer. Men en stor studie fra 2016 gjort på over 300.000 jenter, har konkludert med at vaksinasjonen ikke gjør deg mer utsatt for å utvikle autoimmunitet.

LES OGSÅ: Derfor blir du allergisk

4. Hvilke autoimmune sykdommer er mest vanlig?

Det finnes over 80 kjente autoimmune sykdommer, noen mer alvorlige enn andre.

Symptomene på autoimmune sykdommer kan være diffuse og vanskelige å diagnostisere.

De mest vanlige typene av autoimmune sykdommer er type 1 diabetes, cøliaki og hypotyreose, også kjent som lavt stoffskifte.

Andre varianter er leddgikt, psoriasis, alopecia, Sjögren’s syndrom, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, multippel sklerose (MS) og noen bindevevssykdommer.

LES OGSÅ: Er kosttilskuddet ditt dopingfritt? Sjekk her!

5. Kan jeg forebygge autoimmun sykdom?

Har du mange autoimmune sykdommer i familien, er du også mer utsatt for selv å utvikle én eller flere av sykdommene. Dette er det ikke så mye å gjøre med.

Det du kan gjøre noe med selv, er å redusere sjansen for å utvikle autoimmunitet. Nok søvn, demping av stress, droppe røyking og ha en sunn livsstil og godt kosthold gagner helsen og immunforsvaret ditt.

LES OGSÅ: Slik sjekker du kosttilskuddet ditt

6. Finnes det behandling mot autoimmune sykdommer?

Det forskes mye på hvorfor kroppen begynner å angripe seg selv. Håpet er å utvikle medisiner mot tilstanden.

Med få unntak er det enn så lenge ikke laget noen effektiv behandling av autoimmune sykdommer. Noen behandlinger som kortison og cellegift brukes for å dempe immunforsvaret og dermed symptomene på de ulike sykdommene. Men det er ikke noen behandling som kan helbrede deg, ikke per i dag i hvert fall.

Forskerne strever med å finne ut hva som faktisk blir angrep i kroppen, og hvilke immunceller som er involvert når det er snakk om autoimmunitet.

Men det er fremskritt å finne. Nylig oppdaget forskere ved Stanford i USA og Universitetet i Oslo at en type av T-celler i immunsystemet er felles for flere av de autoimmune sykdommene. Nå skal det forskes videre for å finne ut om man kan utvikle medisiner som kan fjerne de aktuelle cellene og dermed få bukt med ulike autoimmune sykdommer.

Studien ble publisert i den vitenskapelige publikasjonen Nature Medicine så sent som i mars 2019.

Kilder: forskning.no, helse-bergen.no, nhi.no, EMBO Journal, snl.no, med.uio.no, stoffskifte.org