Slik blir du immun mot virus

Med koronapandemiens spredning til alle verdens hjørner, kom raskt spørsmålet hvordan man kan bli immun mot virus.

Begrep som flokkimmunitet, antistoffer, R-tall, smittevern, koronavaksine og immunforsvar har gått fra å være noe fagfolk snakker om, til samtaletema over middagsbordet og livesendt fredagstreff med venner på nett. Men det er mange misforståelser rundt hva som gjør at du og jeg unngår virussmitte og blir immun mot virus.

Her er forhold som gjør at du kan unngå å bli syk av virus:

1. Kroppen lærer – gjør deg immun mot virus

I motsetning til bakterieinfeksjoner, finnes det få medisiner som duger virusinfeksjoner. Her er det kroppens immunsystem som må stå for kuren.

Når kroppen angripes av virus, vil immunforsvarets ulike immunceller «lære» seg hvordan de kan ta knekken på den nye fienden. Kroppen lager «våpen» i form av antistoffer.

Immunforsvaret lærer seg å kjenne igjen inntrengeren. Våpenet i form av antistoffer mobiliseres og går til motangrep på viruset. Når slaget har gått i favør immunforsvaret ditt, er du blitt immun mot virus, det vil si akkurat dette viruset.

Virus forandrer seg

Når du har hatt et virus i kroppen, og immunforsvaret ditt har opparbeidet antistoffer, skulle man tro at det var enden på visa for viruset. Men virus har et «motangrep». Det er nemlig bra på å mutere seg, det vil si lage nye varianter med små endringer. Dette gjør at immunforsvaret ikke sånn uten videre vil gjenkjenne et spesifikt virus dersom det har et comeback senere.

Ett eksempel er smitte av influensavirus. Selv om man har hatt en skikkelig runde influensa tidligere, betyr det ikke at man ikke blir influensasyk noensinne igjen. Allikevel ser man ofte at de som har vært ordentlig influensasyke ett år, ikke blir syke neste influensasesong. Og om de blir syke er symptomene ofte svakere. Dette skyldes at kroppen har delvis beskyttelse ved at antistoffene fra fjoråret fungerer delvis på neste års influensavirus.

Men når det går enda ett år, vil viruset være så forandret at kroppens immunsystem ikke lenger kjenner igjen viruset og ikke har antistoffer som gjør at du lenger er immun mot viruset. Dermed må immunforsvaret ditt nok en gang jobbe med å produsere nye antistoffer for å bekjempe viruset.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om allergi og immunforsvaret

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Mindre beskyttet med svekket immunforsvar

Ikke alle har et immunsystem som virker optimalt. Har du et svekket immunforsvar, vil du også være mer utsatt for å bli alvorlig syk av influensa, koronavirus og andre virusinfeksjoner.

Hvor sterkt ditt immunforsvar er, avhenger av en rekke faktorer. Genene dine bestemmer hvor sterkt immunforsvar du blir født med, men i løpet av livet kan immunforsvaret få endrede villkår.

Immunforsvaret blir dårligere blant annet med alderen. Samtidig svekkes immunsystemet ved bakenforliggende sykdom som for eksempel kreft, diabetes tilstander og sykdommer som medfører immunsvikt. Også personer som går på immundempende medisiner, for eksempel ved kreft og en del autoimmune sykdommer, er mer utsatt for smitte av for eksempel virus.

2. Vaksinasjon mot virus

Det finnes en «snarvei» for å styrke immunresponsen og gjøre deg immun mot virus, nemlig vaksinasjon.

Vaksiner har medført at mange sykdommer som før tok livet av tusenvis av mennesker, så og si er borte. Spesielt har barnevaksinasjonsprogrammet i Norge hatt stor effekt på smitte og sykdom. Og hvert år tar tusenvis av nordmenn influensavaksine for å bli bedre rustet mot sensonginfluensa som normalt herjer landet fra oktober til mars.

Under virusutbrudd som i tilfellet Covid-19, er personer i faresonen avhengige av at andre tar hensyn og har et godt smittevern til viruset forsvinner. Men når det finnes vaksine, slik som mot influensa, anbefales eldre, personer med underliggende sykdom eller med andre risikofaktorer, å vaksinere seg for å minimere sjansen for virusinfeksjon.

Men hva er egentlig en vaksine, og hvordan fungerer egentlig vaksinasjon på kroppen og for immunforsvaret?

Ulike typer vaksiner

I dag finnes det tre typer vaksiner mot virus og bakterier:

• Vaksiner som inneholder levende, men svekkede virus eller bakterier.
• Vaksiner med ikke-levende virus og bakterier.
• Vaksiner laget av deler av virus eller bakterier.

En vaksine skal gis i en dose som ikke framkaller sykdom, samtidig som dosen er stor nok til at immunforsvaret lager antistoffer.

Det hender at noen blir syke av vaksiner, men stort sett er symptomene svake.

Noen ganger må vaksinen gis to eller flere ganger, og kalles ofte for boostervaksine.

Etter vaksinen tar det ofte en uke til immunforsvaret har bygget opp et forsvar mot vaksinen.

Er en stor nok mengde av befolkningen er blitt immune mot et virus, oppnår man flokkimmunitet.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

3. Flokkimmunitet beskytter mot virussmitte og virusspredning

For at vi skal vinne over virus, krever det at mange nok har oppnådd immunitet. Det vil si at vi har flokkimmunitet som beskytter oss mot smitte og videre spredning av viruset.

Flokkimmunitet oppnås ved opparbeiding av antistoffer etter å ha hatt virussykdommen og blitt frisk igjen, eller ved vaksinasjon.

Flokkimmunitet sier altså noe om hvor motstandsdyktige vi som befolkning er mot et virus, og ordet er blitt flittig nevnt i forbindelse med koronasmitte.

Flokkimmunitet i befolkningen gjør at også sårbare grupper som ikke kan opparbeide immunitet, unngår å bli smittet av viruset. Nyfødte, eldre, personer med bakenforliggende sykdommer, immunsvikt og nedsatt immunforsvar, får beskyttelse ved at de fleste rundt dem er immune.

Når får vi flokkimmunitet?

For rundt 90 år siden ble begrepet flokkimmunitet brukt for første gang. På den tiden døde mange barn av den svært smittefarlige barnesykdommen meslinger. Da mange nok barn ble vaksinert mot meslinger, så forskerne at sykdommen etterhvert forsvant. Man fant ut at med vaksine oppnås flokkimmunitet mot meslinger når 85-90 prosent har fått vaksine. Og de som ikke var vaksinert, fikk beskyttelse av at viruset ikke hadde nok ubeskyttede mennesker å spre seg mellom.

Men virus kan blusse opp dersom man ikke passer på og mange nok dropper vaksinasjon. Det har man sett i noen miljø i Norge, Sverige og flere land i Europa.

I 2019 døde over 50 barn i øystaten Samoa. Svekket tiltro til vaksinasjon, hadde ført til at kun 31 prosent var vaksinert mot meslinger da virusutbruddet kom.

Strategier for flokkimmunitet i Sverige og Norge

Ved utbruddet av COVID-19 har ulike land brukt forskjellige strategier for å oppnå flokkimmunitet.

Fordi det ikke er noen vaksine mot det svært smittsomme koronaviruset foreløpig har noen land satset på kontrollert smittespredning for å etterhvert oppnå flokkimmunitet. Dette kan fungere dersom viruset gir en mild sykdom og dersom risikogrupper beskyttes ekstra under virusutbruddet.

Fordi en vaksine tar lang tid å utvikle, satset Sverige på å utvikle flokkimmunitet ved å la koronaviruset få spre seg. Etterhvert har det blitt strammet inn med tiltak for å bremse spredningen i befolkningen. Svenskene har holdt samfunnet åpent og i gang med noen restriksjoner, men mest av alt oppfordringer til innbyggerne om å følge råd som håndvask og å holde avstand i tillegg til ekstra skjerming av sårbare grupper i befolkningen.

I nabolandene Danmark, Finland og Norge har myndighetene valgt å stenge ned store deler av samfunnet i en periode for å få stanset spredningen og sikre god kapasitet i helsevesenet i påvente av koronavaksine.

Hva som har fungert best av strategiene for å oppnå flokkimmunitet og begrense antall døde, vet vi ikke før pandemien er over, noe som kan ta lang tid.

4. Livsstil og kosthold som virker positivt på immunforsvaret

Du er født med et immunforsvar og kan ikke gjøre det sterkere, selv om vi ofte snakker om å styrke immunforsvaret. Men vi kan hjelpe kroppen slik at immunforsvaret blir i best mulig stand til å stå imot smitte, eventuelt i stand til å utvikle antistoffer og være rustet mot neste angrep fra virus, bakterier og annet som angriper kroppen.

Sørg for en sunn livsstil med tilstrekkelig søvn og hvile, fysisk aktivitet og et godt kosthold som gir kroppen og dermed immunforsvaret, næringen som trengs for å fungere optimalt.

Et godt sammensatt kosthold som forsyner kroppen med tilstrekkelig av vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer, er førstevalget.

LES OGSÅ: Slik vet du at kosttilskuddet er dopingfritt

Kosttilskudd for immunforsvaret

Dersom man ikke får i seg nok av de ulike næringsstoffene via kostholdet, kan kosttilskudd være et godt supplement.

Kosttilskuddene fra norske Claricell inneholder blant annet betaglukanet Wellmune med dokumentert effekt på immunforsvaret. Alle kosttilskuddene inneholder også vitamin D som bidrar til immunsystemets normale funksjon.

Claricell Junior geleputer er kosttilskudd for barn som vokser.

Til voksne finner du tre kosttilskudd for immunforsvaret:

Claricell Active kosttilskudd for deg som trener, Claricell Essential kosttilskudd for et sterkere immunforsvar og Claricell PerformX kosttilskudd for mer energi.

Les mer om Claricell kosttilskudd her.

Her får du sjekklisten på hva du bør se etter ved kjøp av kosttilskudd. 

5. Hygiene og håndvask mot spredning av virus

Selv om vi har opparbeidet oss immunitet mot mange virus og vi kan vaksinere oss mot mye, vil nye og muterte virus herje med menneskeheten. Derfor er det viktig å gjøre det vanskelig for virus å spre seg.

En viktig måte å unngå å spre smitte og få virusinfeksjon, er å følge gode hygieneråd. Er du syk med feber, hoste, nysing og andre symptomer på en infeksjon, kan det være lurt å holde seg hjemme. Og er du usikker på formen, kan kanskje hjemmekontor duge for et par dager. Etter koronaviruset, har vi i hvert fall bevist at hjemmekontor kan fungere fint for svært mange.

Et nys på bussen sprer millioner av virus på 1-2-3. Sørg derfor for å hoste eller nyse i et papirlommetørkle du kan kaste etterpå. Har du ikke lommetørkle med, kan albuekroken duge.

Gode rutiner for håndvask har vist seg å minimere for eksempel smittespredning av omgangssyke og andre infeksjoner på skolen og i barnehagen. God håndvask fungerer også svært godt mot smitte hos oss voksne. Vask hendene når du har vært ute, etter toalettbesøk, før du spiser, når du har tatt i penger eller andre ting som sprer smitte. Husk at mange virus lever lenge på ulike typer flater. Også husk at mobiltelefonen din kan være en skikkelig smittebombe.

Kilder: sml.snl.no, lommelegen.no, forskning.no, tidsskriftet.no, blogg.uit.no