Slik fungerer ditt immunforsvar mot sykdom

Uten et immunforsvar, hadde du ikke holdt deg i live mange dagene her på jorden. Her er noen fakta om det fantastiske immunsystemet vårt.

«Et godt immunforsvar» brukes nesten synonymt med å ha god helse. Et velfungerende immunforsvar holder skadelige bakterier, virus og andre fremmedstoffer som gir deg influensa, forkjølelse, omgangssyke og andre sykdommer, unna. Men immunforsvaret spiller også hovedrollen ved utvikling av allergier og autoimmune sykdommer.

Immunforsvaret er altså svært komplekst og ikke lett å forstå seg på. Men leser du videre, kan det hende du lærer litt mer om immunsystemet, eller immunforsvaret som vi som regel kaller det.

Akkurat som et vanlig forsvar, er immunforsvaret flere festningsanlegg og spesialiserte hærer, armeer, bataljoner, patruljer, soldater og etterretningstjeneste. De sloss utrettelig mot en fiende som vil påføre kroppen lidelse og sykdom.

LES OGSÅ: Rådene som holder barna friskere i høst og vinter

Et forsvar mot sykdom

— Immunforsvaret er mange ulike typer celler og vev som beskytter oss mot patogener utenfra. Patogener er kort forklart organismer og stoffer som kan gjøre deg syk. Disse inntrengerne er ofte bakterier og virus, forklarer professor Philip C. Calder fra University of Southampton i England.

Hans spesialfelt er Nutritional Immunology. Det vil si læren om hvordan ernæring påvirker immunsystemet og dets responser. Akkurat som for et vanlig forsvar, trenger også immunforsvaret påfyll av forsyninger som holder forsvarsstillingen sterk, og gir soldatene krefter til å sloss og til å holde fiendene på avstand.

Professor Philip C. Calder har publisert en rekke vitenskapelige artikler hvor hovedfokuset har vært på immunforsvarets påvirkning etter inntak av blant annet Wellmune betaglukaner, omega-3-fettsyrer, og en rekke vitaminer og mineraler som vitamin D, vitamin A, sink, selen, jern.

LES OGSÅ: Slik kan du sjekke kosttilskuddet ditt

Immunforsvar under angrep

Når det kommer et angrep og kroppen utsettes for uønskede inntrengere, vil det skje en såkalt immunrespons. Dette er immunforsvarets svar eller mottrekk på «angrepet».

Stoffene og organismene immunforsvaret har registrert som inntrengere, kalles ofte patogene og består av for eksempel bakterier, virus og sopp pluss andre skadelige og fremmede elementer som kan gjøre skade i kroppen og gjøre deg syk.

Ved en immunrespons brukes immunsystemet på ulike måter. Vi snakker ofte om immunforsvaret som ett forsvar, men du har to ulike immunsystem:

— Det ene er det uspesifikke immunsystemet, også kalt et medfødt immunforsvar.

Det andre er det spesifikke immunsystemet som også kalles det adaptive- (tilpassede) eller ervervede immunforsvaret, forklarer professor Philip C. Calder.

LES OGSÅ: Kan jeg være sikker på at kosttilskuddet er dopingfritt?

1. Medfødt immunforsvar

Når kroppen angripes, møter mikrober, bakterier, virus osv. immunforsvarets festning system, festning frontlinje og andrelinje. Dette er til sammen det medfødte immunforsvaret — ofte kalt det uspesifikke immunforsvaret. Denne forsvarslinjen har vist seg å være svært effektiv i å luke ut de fleste av fremmedelementene vi ikke skal ha inn i kroppen.

Det uspesifikke immunforsvaret er et forsvarsverk som består av en ytre og indre del.

Beskyttende hud og slimhinner

Det første bakterier, virus og andre uønskede inntrengere møter, er det ytre medfødte immunforsvaret. Det består av blant annet huden og slimhinner som utgjør en fysisk barriere, dersom det er uten skader.

Skulle noen inntrengere klare å komme seg over eller gjennom festningsverket, vil de straks bli møtt av frontlinjen til immunforsvaret. Her er annet bakterieflora som finnes naturlig på huden og i slimhinnene, i tillegg til flimmerhår og kroppsvæsker med anti bakterielle enzymer.

Celler og proteiner som dreper inntrengere

Skulle det være noen uønskede organismer eller stoffer som har kommet seg forbi den fysiske barrieren i det ytre medfødte immunforsvaret, står andrelinjen parat. Dette er det indre medfødte immunforsvaret. Her er det ingen nåde for uønskede organismer.

Her finnes mange ulike og spesialiserte celler og proteiner. Noen av disse «troppene» i immunforsvaret er eksperter på å eliminere parasitter, mens andre tar virus.

I det indre uspesifikke immunsystemet finner du blant annet ulike hvite blodceller, NK-celler (naturlige drepeceller) og blodplater. Her finner du også ulike celler og proteiner som har en rolle ved allergi, blant dem mastceller og granulocytter.

Her kan du lese mer om immunforsvar og allergi. (Lenke kommer her)

Mens det medfødte immunforsvaret har sine kamper, går det beskjed til neste forsvarslinje om å være parat. Skulle noen fiendtlige stoffer unnslippe det medfødte immunforsvaret, vil de neste kampene være mot det ervervede immunforsvaret.

2. Adaptivt immunforsvar

Det lille som kommer gjennom det medfødte immunforsvaret kommer straks i nærkamp med det adaptive immunforsvaret.

Denne delen av immunsystemet kalles også det spesifikke immunforsvaret, det ervervede immunforsvaret, eller det tilpassede immunforsvaret. Her møter fiendtlige mikrober som virus, bakterier, sopp eller andre uønskede elementer, nye forsvarsstyrker som består av cellenes lymfocytter.

Det adaptive immunforsvaret utvikles etter fødselen. Grunnen til at denne delen av immunsystemet også kalles det spesifikke immunforsvaret, er at én type lymfocytt tar seg av én spesifikk mikrobe. Dette adaptive immunforsvaret tilpasser seg altså den typen infeksjon det utsettes for.

Lymfocyttene er rett og slett immunsystemets spesialsoldater, sendt ut på spesialoppdrag de er godt trent for å gjøre.

Hva er farlige stoffer for kroppen?

Et robust immunsystem må til for å ha et sterkt forsvar mot virus, bakterier, sopp og andre stoffer som gjør oss syke. Men immunforsvaret må også fungere på riktig måte. Det må klare å skille mellom farlige og ikke-farlige organismer, tolerere næringen du får gjennom mat og ikke minst det som finnes i kroppen.

— Fordi kroppen jo inneholder for eksempel bakterier og stoffer som er viktige for helsen vår, må immunforsvaret klare å skille mellom stoffer og organismer som er gode for oss, og mikrober som kan gjøre deg syk, sier professor Calder.

Immunforsvaret må også kunne skille på hva som er vennligsinnede og fiendtlige inntrengere. For det er ikke alt som kommer utenfra som er farlig for helsen din, heller. Da kunne du for eksempel ikke inntatt hverken mat eller drikke.

— Et velfungerende immunforsvar er nøkkelen for at kroppen din skal tolerere ikke-truende organismer og næringsstoffer du får i deg med mat og drikke, sier professor Calder.

Når immunforsvaret tar feil

Men som alle forsvarssystem kan også immunsystemet feile. Det kan oppstå en ubalanse hvor immunforsvaret tar feil mellom ikke-truende organismer, mat og egen kropp. Konsekvensen kan bli at du utvikler allergi eller en autoimmun sykdom.

Blir forsvaret mot mikrober for svakt og toleransegrensen for stor, er du mer utsatt for infeksjoner. Da kan du få det som går av for eksempel omgangssyke, forkjølelser og influensa.

Blir immunforsvaret overstimulert og aggressivt samtidig som toleransen svekkes, kan du få autoimmune sykdommer eller allergier.

LES OGSÅ: Hva er sammenhengen mellom allergier og immunforsvaret?

Autoimmune sykdommer — angrep på egen kropp

Det finnes et kobbel av autoimmune sykdommer. Her har ikke immunforsvaret forstått at krigen er over. I stedet sendes lymfocyttene, de spesialiserte soldatene i det adaptive immunforsvaret, i angrep. Det er borgerkrig i kroppen.

Nå er det ikke sykdomsfremkallende mikrober som drepes, men kroppens eget vev.  Det er skapt en immunreaksjon (immunrespons) som går utover kroppens eget vev og egne celler.

Eksempler på autoimmune sykdommer er multippel sklerose (MS) hvor det går utover hjerneceller, alopecia som fører til hårtap, og diabetes type 1 hvor immunforsvaret er ute etter cellene som lager insulin.

—Forsøk har vist at mye psykisk og fysisk stress kan svekke immunsystemet og gjøre folk mer utsatt for autoimmune sykdommer, sier professor Calder.

LES MER: 6 viktige ting du bør vite om autoimmune sykdommer

Allergier — når immunforsvaret misforstår

Noen ganger er etterretningstjenesten til immunforsvaret helt på villspor. Da kan immunforsvaret reagere på ting som egentlig er helt ufarlig for kropp og helse, for eksempel pollen fra bjørk eller gress, støv, laktose fra melkeprodukter, gluten fra hvete mel osv.

Immunsystemet setter inn motangrepet for å kvitte seg med fremmedelementene. Det lages mye antistoffer — noe som igjen fører til allergiske reaksjoner. Resultatet kan bli snørr og tårer, utslett eller betennelser.

Du er blitt allergisk.

Kilder: naaf.no, nhi.no, sml.snl.no, allergiguiden.no, uio.med.uio.no