Dette bør du vite om allergi og immunforsvar

Allergi og immunforsvar henger sammen, men har du utviklet allergi mot for eksempel laktose, gluten, kattehår eller bjørk, her har det skjedd en misforståelse fra immunsystemets side. For ved allergi reagerer vi på stoffer og organismer som vi egentlig trygt kan omgås og ha i kroppen.

Men hvordan i all verden kan et immunforsvar gi oss plager og sykdommer i stedet for å beskytte, holde oss friske og beskytte oss mot å bli syke?

For å forstå hva som kan utløse allergi, må du altså vite litt om immunforsvaret.

LES OGSÅ: Slik sjekker du om kosttilskuddet er dopingfritt

To typer immunforsvar

Kroppens immunsystem skal beskytte mot uønskede inntrengere som virus, bakterier, sopp, parasitter og andre fremmedstoffer som kan skade celler og vev og gjøre oss syke.

Immunforsvaret finner du som celler, vev og organer. Det består av to hoveddeler som samarbeider: Det medfødte og det ervervede immunforsvaret.

Vårt medfødte immunforsvar kalles også det uspesifikke immunsystemet. Et medfødt immunforsvar består av blant annet hud, slimhinner, flimmerhår og anti bakterielle enzymer i kroppsvæsker. Her finner du også forskjellige spesialiserte celler og proteiner, blant dem ulike hvite blodceller, NK-celler og blodplater.

Inntrengere som slipper gjennom det medfødte immunforsvaret, møter det vi kaller ervervet immunforsvar, også kalt vårt spesifikke immunforsvar. Her møter skadelige mikrober og stoffer et arsenal av spesialiserte celler som kalles lymfocytter. Hver type lymfocytt er «spesialtrent» til å ta seg av spesifikke mikrober.

LES MER: Dette gjør immunforsvaret for å holde deg frisk 

Meg eller ikke-meg?

Hver dag utsettes kroppen for både farlige og ufarlige stoffer.

Cellene i kroppen din er registrert, godkjent av immunsystemet som meg.

Det som kommer utenfra, er ikke-meg, og kalles antigener. Det kan være stoffer og mikrober som virus, bakterier, sopp og parasitter — inntrengere som kan føre til alt fra urinveisinfeksjon, forkjølelse, omgangssyke og influensa, til mer alvorlige sykdommer og infeksjoner.

Men ikke-meg kan også være næringsstoffer fra mat og drikke som kroppen har nytte av, og unødvendige stoffer vi for eksempel puster inn, men som ikke gjør skade, slik som pollen og støv.

Kroppens reaksjon

Immunsystemet kan ikke skille mellom det som er skadelige og ufarlige antigener (ikke-meg). Så uansett vil immunsystemet mobilisere og reagere med det som kalles immunrespons. Da lages det antistoffer.

Et antistoff et protein som gjenkjenner og nøytraliserer antigener.

Ofte blir begrepet immunglobuliner (forkortet Ig) brukt i stedet for antistoff. Det finnes ulike familier av antistoffer, for eksempel IgA, IgG, IgE, IgM og IfD.

Den mest kjente er IgG, gammaglobulin. IgG finnes det mest av i blodet ditt.

Farlig eller ufarlige stoffer?

Nå lurer du kanskje på hvordan kroppen kan skille mellom venner og fiender blant antigene. Her jobber immunforsvaret smart og spesialisert.

Immunforsvaret ditt lager nemlig spesifikke antistoff som er spesialisert mot hvert antigen (ikke-meg), enten det er fra mat eller pollen som er ufarlig, eller virus og bakterier som kan gjøre deg syk. Antigener er som regel proteiner eller polysakkarider, men kan også være andre typer molekyler.

Immunsystemet har løst det slik at antistoffene mot de ufarlige antigenene, ikke vil gjøre noen skade eller gi uheldige reaksjoner i kroppen. Dette gjelder antistoffene fra familiene IgA og IgG som oss immunitet mot stoffer som ikke skader oss.

Dermed kan du kan ha et normalt kosthold uten at immunforsvaret setter i gang reaksjoner for å kvitte seg med fremmedstoffene (ikke-meg).

Men noen ganger gjøres det feiltolkninger og reaksjonene slår uheldig ut. Det gjelder også for immunforsvaret.

LES OGSÅ: Slik sjekker du kosttilskuddet før du kjøper det

Allergi og immunforsvar

Immunresponsen blir regulert og tilpasset etter hva som angriper og hvor omfattende angrepet er.

Når antistoffene har vært i aksjon og jobben er gjort, skal immunresponsen skrus av og immunforsvaret ta en velfortjent pause.

Har det vært en kraftig immunrespons, kan også cellene rundt ha blitt påvirket og fått skader. Hvis immunresponsen varer lenge og ikke slår seg av, kan det bli skade på vev og celler. Ved en slik feil kan du utvikle allergier, eller autoimmune sykdommer.

Feilreaksjon

Har du fått allergi, vil immunforsvaret mobiliseres —helt unødvendig, mot ufarlige antigener (ikke-meg). De skjer uønskede immunresponser. Det vil si at kroppens immunsystem reagerer på stoffer utenfra som i utgangspunktet er ufarlig, slik som for eksempel spesielle matvarer eller pollen.

Ved allergi lages antistoffer som skal få kroppen til å kvitte seg med fremmedstoffene.

Antistoffene kan gi betennelser og reaksjoner som rennende øyne og nese, nysing og kløe ved pollenallergi—alt for å få vekk antigene (ikke-meg) som immunforsvaret feilaktig har merket skadelig og sykdomsfremkallende.

Pollenallergi og kryssallergi

Ved pollenallergi reagerer immunforsvaret på proteiner som finnes i pollen. I Norge er pollen fra bjørk, or, hassel, selje, burot og gress vanlige årsaker til pollenallergi

Mange med kraftig pollenallergi, får også kryssreaksjoner, eller kryssallergi.

Ved kryssallergi kan du plutselig også reagere på matvarer, for eksempel rå grønnsaker og frukt. Grunnen er at immunforsvaret ikke klarer å skille mellom de allergifremkallende proteinene i pollen og maten.

Matvarene som ofte fremkaller kryssallergi, er blant annet epler, pærer, belgfrukter, selleri, plommer, fersken, hvete, havre, løk og nøtter.

Les mer om hvilke matvarer som gir kryssallergi på nettsidene til Norges Aastma og Allergiforbund, NAAF.

Kan allergi forebygges?

Som du ser er sammenhengen allergi og immunforsvar svært komplisert, og det kommer ukentlig ny forskning på området. Håpet er at vi en dag får en god løsning på allergiproblemene.

Noen er mer utsatt for å få og utvikle allergi. Enn så lenge er det ikke så mye å gjøre enn å forebygge som best man kan ved å innta nok næringsstoffer, unngå langvarig stress, få nok søvn og sørge for et godt inneklima både hjemme og på jobb.

Et godt kosthold, eventuelt med kosttilskudd når det trengs,  skal sikre kroppen alle de nødvendige næringsstoffene som kan bidra med å forebygge allergi. Ett av disse viktige stoffene er blant annet betaglukaner som har vist seg å bidra til å opprettholde et velfungerende immunforsvar.

Betaglukaner mot allergiplager

Mot allergisymptomer som rennende nese og øyne som klør, finnes det både medisiner, nesedråper og andre medikamenter som demper plagene i pollensesongen, eller i perioder hvor man for eksempel er i kontakt med dyr.

Men innen området allergi og immunforsvar, er det også gjort studier på om betaglukaner kan bidra med å dempe allergisymptomer.

I USA er det blant annet gjort en randomisert, dobbeltblindet- og placebo-kontrollert studie  på betaglukanet Wellmune®. En gruppe voksne og friske personer med allergi mot ugresset og «allergiverstingen» ragweed (i familie med burot) deltok i studiet. Gruppen ble delt i to hvor en gruppe daglig fikk 250 mg av betaglukanet Wellmune®, og den andre gruppen fikk placebo.

Kosttilskudd med betaglukaner

Etter fire uker rapporterte 57 prosent av  deltagerne i Wellmune-gruppen at  allergisymptomene for nese hadde sunket med 57 prosent og for øynene 25 prosent. Antallet allergisymptomer ble også rapportert å ha sunket. Og hele 52 prosent av Wellmune-brukerne at allergisymptomene generelt hadde blitt mindre plagsomme.

Kosttilskuddene Claricell® Junior for barn som vokser, Claricell® Active for deg som er aktiv og trener og Claricell® Essentials for et sterkere immunforsvar, inneholder alle det veldokumenterte betaglukanet Wellmune®.

Og trenger du en energiboost, kan du prøve Claricell® PerformX hvor du får en god dose vitamin C i kombinasjon med Wellmune® betaglukan.

Allergi mot matvarer og matintoleranser

Mens noen får allergi av pollen og dyrehår, reagerer andre på visse matvarer, for eksempel egg, soya, nøtter, hvetemel og melk. Det har i de siste årene vært et økt fokus på glutenfri og laktosefri mat med tanke på matallergi og matintoleranser.

Men mange forveksler allergi med intoleranse.

Ved matvareallergi reagerer immunforsvaret på visse proteiner i maten og gir en allergisk reaksjon.Har du for eksempel melkeallergi, reagerer immunforsvaret på ett eller flere proteiner i melken og lager antistoffer mot dem. Symptomene kan være magesmerter, utslett, utslett og diare. De verste allergi reaksjonene kan være farlig.

Ved intoleranse har du en matvarefølsomhet, men ikke allergi. Symptomene ved matintoleranse mot for eksempel gluten eller laktose kan ligne på allergi. Derfor blandes begrepene allergi og intoleranse.

Matintoleranse er en reaksjon som ofte skyldes manglende enzymer i kroppen. Ved for eksempel laktoseintoleranse har enzymet laktase redusert aktivitet i tarmene og får ikke brutt ned laktosen i melkeproduktet ordentlig.

Hvorfor blir stadig flere blir allergiske

På 1970-tallet regnet man med at rundt fem prosent av nordmenn hadde en allergi. I dag er mellom 30 og 50 prosent av oss allergiske.

Hvorfor så mange blir allergiske med et hyperaktivt immunforsvar, vet man ikke helt sikkert, men noen hovedmistenkte til allergi epidemien finnes.

Mange forskere peker på at vi utsettes for stadig mindre mangfold av bakterier. Dermed får vi ikke «trimmet» immunforsvaret. Resultatet kan bli overreaksjon som allergi, eller misforstått angrep på egen kropp; auto immun sykdom.

Det mistenkes også at miljøgifter er en av grunnene til den økte forekomsten av allergi.

I tillegg fødes stadig flere med keisersnitt. Barn tatt ved keisersnitt har mer allergi enn dem som er født på vanlig måte. Grunnen kan være at ved en vanlig fødsel eksponeres barnet for bakterier fra mor.

Allergi, kosthold og barn

En del av forskningen rundt allergi og immunforsvar og forebygging av ulike allergier, er gjort på barn.

Resultatene av forskningen peker blant annet på at gradvis innføring av nye matvarer i løpet av det første leveåret, er positivt. Å utsette introduksjon av mat med allergener som egg, hvete, fisk og nøtter, ikke har noen forebyggende effekt på allergier. Det gjelder også for barn i familier hvor én eller flere er allergiske.

Forskning har blant annet vist at barn som introduseres gradvis for vanlige matvarer fra de er fire måneder, sammen med amming, har mindre risiko for å utvikle allergier.

LES OGSÅ: Rådene som holder barna friske i høst

Kilder: naaf.no, nhi.no, sml.snl.no, allergiguiden.no, uio.med.uio.no, The New England Journal of Medicine, Pediatrics, European Food Safety Authority (EFSA),Beta-Glucan Supplementation, Allergy Symptoms and Quality of Life in Self-Described Ragweed Allergy Sufferers (2013) Food Science & Nutrition 1:90-101